Har du jobbet med markedsføring i mer enn to minutter, er du sannsynligvis godt kjent med den smaleste flaskehalsen: Budsjettet.
Litt for mange bedrifter stikker fingeren i lufta og håper på det beste. For hvordan vet du når markedsbudsjettet er stort nok? Eller for lite?
Blant B2B-virksomhetene vi snakker med er det ofte tre fremgangsmåter som går igjen:
Som én av de myke vitenskapene, er det få rene fasitsvar innen markedsføring. Men det må da kunne gjøres bedre enn dette?
Selvfølgelig kan det det!
Det er i hovedsak tre viktige vurderingsområder som burde styre markedbudsjettet ditt:
Bruker du disse, lover vi et budsjett som både er ambisiøst, realistisk og ikke minst faglig forankret.
NB! Vi har også utviklet et verktøy for å regne ut størrelsen på markedsbudsjettet ditt. Ta kontakt om du ønsker en uforpliktende gjennomgang.
Noen liker å sette ut på en reise uten å vite hvor de skal. Men når det gjelder å sette budsjett, er blåtur en dårlig idé. Du er nødt til å ha øynene festet på målet.
Sørg for at markedsbudsjettet er dimensjonert for den strategiske retningen selskapet ditt skal ta det neste året (og videre): Skal dere lansere nye produkter? Vokse raskere? Gå inn i et nytt marked?
I så fall kan du ikke bare sette samme budsjett som i fjor.
Bruk markedsbudsjettsesongen som anledning til å spørre daglig leder og økonomisjefen:
Disse spørsmålene gir et mer realistisk bilde av hvilket nivå markedsbudsjettet må ligge på for å speile ambisjonene - og kan hjelpe ledelsen å forstå at de må øke størrelsen på det.
Så langt, så vel, men kanskje litt vagt fremdeles? Neste punkt vil gi deg en mer konkret formel du kan bruke for å anslå størrelsen på annonsebudsjettet ditt.
Ingen blir påvirket av markedsføring de ikke ser.
Skal vi påvirke målgruppen vår nok til å endre holdninger og bli husket når behovene oppstår, må vi bli sett ofte. Konsistent synlighet over tid er avgjørende.
Heldigvis finnes det en relativt enkel formel du kan bruke for å regne ut hva du trenger av annonseinvestering for å bli sett med riktig frekvens. Den inkluderer:
Deretter kombinerer du dem slik: (Målgruppestørrelse / 1000) * CPM * ønsket frekvens
Eksempel:
Målgruppe = 10 000 personer
CPM på LinkedIn = kr 800
Frekvens = 104 ganger i året (2 ganger i uka)
→ (10 000 / 1000) × 800 × 104 = kr 832 000 i anbefalt distribusjonsbudsjett
Dersom tallet blir høyere enn du har råd til, anbefaler vi heller å skru ned målgruppestørrelsen enn eksponeringsfrekvensen. Du vil heller bli sett ofte nok av noen nøye utvalgte, enn å være nesten usynlig for mange.
Den siste store faktoren som bestemmer markedsbudsjettet kommer utenfra: Hva gjør egentlig konkurrentene dine?
Med aggressive, synlige konkurrenter, må du naturlig nok bruke mer penger på å holde følge med dem. Men du må ikke ha den største delen av kaka for å vokse. Så lenge du har en høyere synlighetsgrad enn markedsandel, er det sannsynlig at du vil stjele av markedsandelen deres over tid.
Her er noen spørsmål du burde stille:
Har dere en sunn mengde aktivitet, kan du senke skuldrene og la budsjettet stå som det er.
Oppdager du derimot at aktitivtetsnivået ligger lavt i forhold til konkurrentenes aktivitet, og din egen markedsandel? Det er et tegn på at dere bør øke delen av markedsbudsjettet som går til innholdsproduksjon, kampanjeutvikling og eventer.
Nå er det selvfølgelig ikke sånn at alt man trenger å gjøre for å lykkes med markedsføring er å kaste penger på problemet. Men uten ressursene som trengs, er det nesten umulig å oppnå resultatene du ønsker deg.
På samme måte betyr et fyldig markedsbudsjett at du får muligheten til å lykkes – men du må fortsatt ha smarte, kreative kampanjer i bunn.
Derfor: Utfordre ledelsen på markedsbudsjettet, med tre nye, gode argumenter i bunn. Deretter begynner den vanskelige jobben: Å designe markedsføringskampanjer som treffer.