Sorry, B2B-leder, men du må poste på LinkedIn

Inboundpodden 2026

 

Vil du nå langt på LinkedIn, er det ingen vei utenom: Du må poste sjæl.

Personlige innlegg har langt større rekkevidde enn bedriftssiden din (62 vs. 5 prosent av alle innlegg i feeden). Utfordringen er å holde det gående over tid, og å skrive noe som faktisk er av verdi for folk.

 

Vår egen B2B-leder Guro griper mikrofonen og deler sine erfaringer (først dårlig, så god, nå litt dårligere igjen). Sliter du med å finne ut hva du skal skrive om uten å drukne i en klein grøt av identiske AI-genererte innlegg, håper vi denne episoden kan gi deg litt inspirasjon.

 

 

Vis transkripsjon av "Sorry, B2B-leder, men du må poste på LinkedIn" Skjul transkripsjon
Jeg var veldig motstander av LinkedIn lenge, så var jeg veldig aktiv. Postet hver uke, la litt sjel i det, koste meg litt med det. God effekt. Det funket skikkelig bra. Og så tok hverdagen over.
 
Som daglig leder i en B2B-bedrift er det veldig sannsynlig at du er den største uutnyttede markedsføringsressursen selskapet har. I dag skal vi snakke om hvorfor du bør bli synlig på LinkedIn, hvordan du kommer i gang, og hvordan du for guds skyld unngår å høres ut som en chatbot. Og så, ikke minst, skal vi snakke om når du ikke bør være på LinkedIn.
 
Jeg er så heldig å ha med meg hele panelet i dag, våre tre eminente rådgivere Ashkan, Guro og Martin. Velkommen til dere. Her blir det litt uenighet i dag, tror jeg. Og kanskje en episode hvor vi ikke ender på en fasit.
 
Vi får se, vi får se.
 
Det pleier å bli sånn, kanskje.
 
La oss starte med det store spørsmålet. Why? Hvorfor skal du som daglig leder i en norsk B2B-bedrift prioritere LinkedIn? Hvem føler seg kallet til å begynne?
 
Jeg tenker at hvis man snakker med markedsførere, får man alltid forslag som «du burde bruke 100 000 på Meta, du burde bruke 50 000 der», og så videre og så videre. LinkedIn er jo i utgangspunktet en av de få kanalene du kan bruke uten å måtte investere masse penger. Du må investere tid, da. Men du kan gjøre ganske mye ved å skrive noe selv. Det er gratis. Men du må jo passe på hva du gjør. Nå hopper jeg rett til neste steg her.
 
Nå sa du ikke et hvorfor.
 
Jeg skal si et hvordan etterpå.
 
Ja, ok. En av de største hvorforene er jo at det er et sted du faktisk har en kanal for å snakke til målgruppen, og målgruppen har kjempelyst til å høre fra deg. Som B2B-kjøpere har vi lyst til å kjøpe av folk vi kjenner litt til, liker litt, stoler litt på og vet hvem er. Folk liker å kjøpe av folk. Så hvis du får vist fram at du er et menneske, og ikke bare en nettside og et organisasjonsnummer, kan det ha kjempeeffekt.
 
Det største hvorforet er at du skal være på LinkedIn fordi målgruppen er der. Uansett hvordan vi vender på det, og i hvilken setting: Folk er på LinkedIn.
 
Er alle målgrupper der i B2B?
 
Bortimot. Enten du er der som jobbsøker eller på jobb, er alle innom LinkedIn en gang iblant. Ikke absolutt alle, det er sikkert noen få nisjemålgrupper som ikke er det. Men majoriteten.
 
Nå må dere arrestere meg om jeg tar feil, men jeg tror jeg så et sted, da jeg satte opp en annonse på LinkedIn for ikke så lenge siden, at det er rundt tre millioner registrerte brukere på LinkedIn i Norge.
 
Det er jo nesten alle.
 
Men det er litt interessant. Jeg husker ikke om det er Norsk mediebarometer, men det finnes målinger av hvilke sosiale medier som er mest brukt og har flest daglige brukere, og de bryter det ned på yrkesgrupper. I Norge, dette rare lille landet vårt, er Meta fremdeles størst. Hvis du ser på kategorien akademikere og ledere, tror jeg 80 prosent er på Facebook hver dag. Når det er sagt, tror jeg ikke vi sitter her og foreslår at man som B2B-CEO skal poste organisk på Facebook.
 
Det er Facebook. Mye lunsj og solnedganger. Det er veldig feil kontekst.
 
Det skal vi ikke hoppe til nå, men det er jo også noen som bruker LinkedIn sånn andre bruker Facebook. Det kommer vi kanskje tilbake til.
 
Er det kattevideoer på LinkedIn nå?
 
Nei, vi er kanskje ikke helt der, men det er jo ikke din dagbok hvor du forteller alt som skjer i livet. Men jeg liker veldig godt det Guro sier, at folk kjøper av folk. Det føler jeg mange glemmer. Man er veldig opptatt av å vise fram alle produktene, nye tjenester og alle funksjonene. Og det er dødsbra, men så glemmer man litt hva som er viktigst for målgruppen. Hvis jeg skal kjøpe noe, og jeg ser at personen som grunnla selskapet, de som har laget tjenesten, er kjempesmarte eller kjempeopptatt av at de ansatte har det bra, er det gode tegn for meg. Det er et bra sted å jobbe, de ansatte har det gøy på jobb, og kanskje går det til og med ganske bra. Hvis andre ansatte i tillegg fremsnakker selskapet, «i dag hadde vi kompetansedag» eller «jeg blir så gira på jobb», får jeg følelsen av at dette er et selskap som går bra. Vi har ikke lyst til å kjøpe av et selskap som går dårlig.
 
Nå vil du jobbe der også?
 
Ja, kanskje. Det er farlig å si i dette forumet, selvfølgelig, men ja.
 
LinkedIn har jo også selv forstått at folk vil kjøpe av folk. Og en av de aller viktigste grunnene til at vi alltid sier til kundene våre at ledere og ildsjeler i organisasjonen bør være aktive på LinkedIn, er at LinkedIn-algoritmen favoriserer innhold fra mennesker. Ikke fra bedriftssider. Tenk selv på når du scroller på LinkedIn: Hvor mye organisk innhold ser du fra bedriftssider? Nesten ingenting, fordi LinkedIn ikke serverer det. De vet at det som skaper mest engasjement, er innhold fra individer. Så det du poster som daglig leder, kommer til å få mye mer rekkevidde enn det bedriften poster. Dessverre kan man ikke gjemme seg bak at bedriften poster litt.
 
Vi har noen bevis også, tall, forskning og empiri som vi ofte bruker. Det er masse tall vi kunne kastet ut, men relativt ny B2B-forskning viser at 73 prosent av B2B-beslutningstakere mener tankelederskap er et mer troverdig grunnlag for å vurdere en leverandør enn markedsmateriell og produktark.
 
Hvorfor?
 
Fordi det ikke føles som markedsføring eller salg. Og ni av ti beslutningstakere, altså nesten alle, sier at de er mye mer mottakelige for salgs- og markedshenvendelser fra selskaper som jevnlig produserer godt tankelederskap. Tankelederskap er ikke bare LinkedIn, men LinkedIn er ofte en fin kanal for det.
 
Da er vi tilbake til det Guro sier: Folk vil ikke bli solgt til. Vi er skrudd sammen sånn at i det noen ringer for å selge noe, er vi ikke interessert, fordi du ikke har gode intensjoner med meg. Men hvis jeg tar kontakt med deg, er det mitt valg, et valg jeg kan stå inne for overfor ledergruppen og så videre. Og når du gjør den researchen, kommer du inn på en profil. «Jeg fikk en telefon, en mail, et nyhetsbrev fra dette selskapet, hvem er det?» Så sjekker jeg LinkedIn. Og så sitter Sigve Johan der uten profilbilde, og det siste han postet var at han var ferdig med skolen.
 
Eller at han var på fisketur.
 
Ja, nettopp. Folk kjøper av folk, og da er det greit at det er et bilde av folkene du skal kjøpe av, og at de er til stede. Jeg sier ikke at alle må på LinkedIn og poste hver dag, men en gang i uka eller en gang i måneden, bare vær til stede. Hva skjer i selskapet? Hvorfor skal vi handle av deg? Gi meg en grunn til å kjøpe. Det er poenget mitt.
 
Når vi snakker om det nå: Vi vet jo at personlige innlegg er mye bedre for algoritmen og synes mye mer. Så en post fra selskapet må du egentlig regne med at bare blir liggende på profilen. De færreste kommer til å se den. Hvis noen går inn på selskapet ditt på LinkedIn, er det bra at det ligger mye innhold der, for da får de et inntrykk av hva som skjer. Men du får ikke den massive rekkevidden. Den blir mange, mange ganger større når personer poster. Det har vi sett selv. Det er en helt annen rekkevidde enn når vi poster fra Inbound-kontoen. Så det er ikke bortkastet at selskapet gjør det, det er med på å danne bildet av dere, men det har en helt annen effekt.
 
Men det høres nesten åpenbart ut. Alle sier at man skal gjøre dette, vi har bevisene både fra kundene våre, empirien og logikken. Så hvorfor gjør ikke 99 prosent av dagligledere i B2B-selskaper dette?
 
Å, herregud.
 
Fra alt jeg har hørt, og fra personlig erfaring: Det er vanskelig, det er ganske kleint, og den absolutt største kneika er «hva skal jeg snakke om?». Hva skal jeg skrive om, og hva vet jeg som folk synes er interessant? Det er et kjempeuvant format for de fleste. Og ingen har lyst til å være kleine.
 
Men vi må jo få lov til å være litt selvkritiske her også. Guro, du var veldig flink en periode og kom over den kneika. Og så? Hva skjedde, Guro?
 
Jeg? Du sier daglig leder i B2B-selskap nå? Jeg hadde en mammaperiode. Jeg må dytte barna foran meg.
 
Guro er altså daglig leder i Inbound, det sa jeg ikke i introen.
 
Takk skal du ha.
 
Og vår sjef. Det kommer sikkert til å prege samtalen fremover også.
 
Jeg var veldig motstander av LinkedIn lenge. Så var jeg veldig aktiv, postet hver uke, la litt sjel i det, koste meg litt med det og fikk god effekt. Det funket skikkelig bra. Og så falt jeg ut av vannet. Hverdagen tok meg, og jeg har ikke kommet meg inn i rytmen igjen.
 
Følte du at du var i en slags rytme mens du holdt på, og at det ble en dørstokkmil da du kom ut av den?
 
Ja, på nytt. Det er det samme som med trening. Har du god rutine, går du og trener, onsdag morgen er du på trening. Hvis du plutselig ikke gjør det på sju uker, sitter det ikke i ryggmargen på samme måte. Jeg hadde det i kalenderen. Hver onsdag brukte jeg litt tid på å finne ut noe jeg hadde å si. Så jeg skal komme meg tilbake i det gode vannet.
 
Vi får sjekke Guros profil når denne episoden publiseres.
 
Jeg minnes at vi også hadde en LinkedIn-workshop, Ashkan.
 
Det var i fjor, ja.
 
Jeg vil si at det er terskelen for å sette i gang som er den største motstanden. Ikke hva du skriver, så lenge det er relevant. For å kalle en spade for en spade: Det er ingen som går ord for ord gjennom innlegget ditt og plukker det fra hverandre. Folk vil bare høre deg prate. Det er derfor de er der.
 
Det kan jo av og til bli litt drama.
 
Ja, hvis du oppfører deg som om LinkedIn er Facebook, blir det drama. Eller hvis du har meninger som folk er oppriktig uenige i. Ikke kast ansatte under bussen, bare vær real. Men det tryggeste er alltid tankelederskap. Ny informasjon, ny innsikt. Hvis du sitter på egne data eller kan komme med noe som er nyttig for målgruppen din å høre om. Spesielt egne data, det slår an hver gang. Folk setter kjempepris på sånt.
 
Og det er trygt. Det er veldig mange CEO-er som har mye erfaring de ikke deler. Vi snakker med kunder som har vært i samme bransje i 30 år. Du har vært gjennom alt som har skjedd: internett, AI, finanskrise. Du har mye å dele om hvordan du driver bedrift i gode tider, dårlige tider, mellomtider og pandemi. Bare begynn å prate. Folk lytter.
 
Det slår meg at mange har en oppfatning av hva et innlegg må være. Jeg er helt enig i at hvis du har noe banebrytende å dele, noen tall eller oppdagelser, så del det. Men det må ikke være det heller. For noen av dem jeg snakker med som prøver å bli mer aktive på LinkedIn, handler det om det vi snakket om i stad: å vise fram folkene på innsiden av selskapet. I løpet av en dag kan du ha tre–fire potensielle LinkedIn-innlegg hvis du bare dokumenterte. Det er kanskje litt i overkant, men et bra møte med en kort oppsummering av hva dere snakket om, eller «så fint når vi samler gjengen» og et bilde, har en funksjon. Hvis det bare blir sånne poster, blir det litt intetsigende. Men det tikker av boksen for at målgruppen blir litt kjent med folkene du jobber med, som de potensielt skal kjøpe av. Kanskje blir de også mer åpne for å bli solgt til av disse folkene.
 
Det er veldig sympatisk å skryte av kollegaene sine.
 
Yes. Og vise fram litt av innsiden uten at det blir helt Facebook. «Se hva vi fikk til lunsj i dag.»
 
Det var luksus.
 
Nå er vi litt inne på how-to og hva slags innlegg man kan skrive. Vi har vært innom ulike kategorier. Én er innsiden av selskapet, som du pratet om, Martin. Guro snakker mer om tankelederskap, å by på noe fra bransjen, bransjerapporter. Og så har vi en kategori som det kanskje er litt vel mye av: skryt.
 
Av andre eller av selskapet?
 
Av seg selv og av selskapet. «Vi fikk ti nye kunder i fjor.» «Nå har vi blitt Microsoft-partner.» Eller veldig mye personlige greier som «jeg leste en bok, og dette lærte jeg om ERP-systemer».
 
Ja, det er en egen kategori. Jeg tror mange av oss ser den delen av LinkedIn og tenker at vi ikke har lyst til å være med i det sirkuset.
 
Er det bare skryt, det?
 
Ja, men det må jo være lov. Jeg synes det er fint å se, det skaper mye tillit. For eksempel når selskaper poster at årsregnskapet er ute: «I fjor gikk det skikkelig bra, jeg er skikkelig stolt.» Det kan være fint. Men det er litt kjedsommelig med «nå er vi på denne konferansen, her står vi på stand». Det er OK, men det er ikke det folk engasjerer seg i.
 
Men det er miksen. Det kan være trygt, og en enkel start, kanskje.
 
Ja, men når man kommer i gang, kommer man nok til å erfare at det ikke er de innleggene man får mest engasjement, rekkevidde eller likes på. Min personlige erfaring, og dette er kanskje litt kontroversielt, er at det jeg alltid har fått mest engasjement rundt, er personlige poster. Den posten som nådde absolutt flest, skrev jeg før jeg gikk ut i mammapermisjon nummer to. Jeg skrev at etter permen skal jeg tilbake til en veldig kul og veldig krevende jobb, med to små barn. Hvordan skal jeg få til det? Gi meg innspill, gi meg tips. Jeg fikk så mange kommentarer, og jeg ble oppringt av en journalist som ville lage intervju. Det ble faktisk litt greier av det. Så personlige poster, brukt sparsomt og litt forsiktig, har kanskje en plass? I don't know. Hva sier mine medpanelister?
 
Det skaper engasjement, utvilsomt. Men jeg synes det er mer en Facebook-post enn en LinkedIn-post.
 
Hvorfor?
 
Det er sånn jeg er skrudd sammen. Jeg synes det er kjedelig å lese om folks privatliv på LinkedIn, kombinert med jobb. Jeg elsker å høre deg snakke fag, Guro. Jeg elsker når du deler innsikt i faget vårt. Hvordan du sjonglerer work-life balance etter perm, er mindre interessant for meg. Fagdelen av hodet mitt tenker: «Hvorfor er dette informasjon for meg?» Nå som jeg selv er pappa, kan jeg forstå det, men det er en samtale jeg vil ha med deg utenfor LinkedIn. Om du skjønner hvor jeg vil.
 
Jeg tror det er litt smak og behag. Jeg fikk flere følgere på den posten enn på noen annen post, og de følgerne fikk se faginnholdet mitt også.
 
Det handler om miksen. Det er mange som kun gjør det, og da kan det føles altfor nært. Det blir litt som å legge ut bilder av at du står på scenen. Hvis det skjer mer enn en gang i uka, er det ikke så spennende. Du må ha en miks.
 
Helt enig.
 
Vi har jo holdt LinkedIn-kurs, der vi går gjennom hvordan man bør skrive og avslutte innlegg. Det varierer veldig, og det er trender. Noen regler går ut på at du bør stille et spørsmål og oppfordre til engasjement, at du bør kommentere på andres poster og like ting den første timen. Det ser man veldig mye av. Folk som skriver «Dette var et kjempegodt innlegg, jeg liker når du snakker fag på den måten. Jeg er forresten veldig aktiv i mitt eget selskap».
 
Det er så gjennomsiktig.
 
Jeg har sett at mange har sluttet med spørsmål på slutten. Det blir ofte veldig kunstig. «Hvilke tanker og erfaringer har du med å kjøpe pølsebrød på vei til jobb?» Det er et spørsmål for å stille et spørsmål.
 
Men jeg tror på at du ønsket deg tips. Alle vet at det er krevende å kombinere jobb med barn, men en ny daglig leder-jobb og to barn? Give me the hacks. Jeg tror på at du ville ha hacks.
 
Jeg fikk masse hacks.
 
For å dra det tilbake til det vi prøver å få til, å få ledere til å komme seg på LinkedIn: Vi kan ikke kreve at de først skal komme over dørstokkmila og poste, og så i tillegg investere den neste timen i å være aktive og like masse. Jeg skjønner at folk ikke gidder, når det tar lang tid før du kjenner salgseffekten. Vi som har gjort dette lenge, kjenner salgseffekten, og det er åpenbart. Det er flere selskaper som viser det. De første fem årene våre tror jeg vi landet nesten alt salget fordi gründeren vår var aktiv på LinkedIn. Vi gjorde mye markedsføring også, men stort sett kom det fordi han hadde vært til stede og pratet mye.
 
Vi må skynde oss med siste spørsmål, så det er ikke tid til det du var på vei til å si nå. Men du skal få lov til å svare på mitt siste spørsmål. Når skal man ikke prioritere å være på LinkedIn?
 
Hvis man er veldig travel. For å forsvare meg selv.
 
Når man har to barn.
 
Du må ha i hvert fall bitte litt indre motivasjon. Det kan ikke være en ekstern part som forteller deg at du må, så du tvinger deg selv til å gjøre det. Gjør du det, kommer du til å poste to ganger og gi opp. Så du må finne en eller annen indre motivasjon.
 
Og hvis du ikke klarer det, må du se om noen andre i selskapet har den.
 
Hvis du kjenner at du har litt lyst til å begynne å skrive på LinkedIn, finnes det ikke noe bedre tidspunkt enn nå. Det er så mye søppel der inne fra folk som bare skriver til en AI-modell: «Jeg vil ha et innlegg om kjøpsreisen innenfor varehandel akkurat nå, og hvorfor den er viktig.» Copy-paste fra Claude eller ChatGPT, rett inn på LinkedIn. «Hvilke tanker har du om kjøpsreisen innenfor varehandel?» Rundt 50 prosent av alle B2B-innlegg på LinkedIn er faktisk rent AI-generert. Så hvis du har lyst til å skrive, er det ikke noe bedre tidspunkt enn nå, så lenge du faktisk skriver litt selv. Bruk gjerne AI til innspill og forslag, men vær ekte. Da kommer du til å skille deg ut med en gang, fordi det er så mye AI-generert innhold der nå.
 
Veldig godt sagt, Martin. Vi har jo alltid sagt i B2B at det er viktig å differensiere seg. Alle sier det samme i bransjen din, så prøv å skille deg ut. Det samme gjelder LinkedIn nå. Scroller du nedover, ser du egentlig det samme innlegget om og om igjen. Forskjellige selskaper og forskjellige personer som sier forskjellige ting, men strukturelt likt, med et kleint AI-generert bilde som gjør meg skikkelig irritert. Du krever at noen skal lytte til det du sier, men gidder ikke legge inn innsatsen selv. Da blir det: Block.
 
Med det avslutter vi denne episoden. For å oppsummere: Er du daglig leder i en B2B-bedrift, er det svært sannsynlig at du har mye å hente på å være på LinkedIn. Men hvis du ikke har et snev av indre motivasjon, og bare har tenkt å la AI skrive uten å bruke tid på det selv, hold deg unna.
 
Takk for nå.
 
Takk for nå. Ha det.

Abonnér på podcasten vår

Fyll inn skjemaet for å bli varslet om nye episoder.

meeting-talk
grid-img-2
work-chat